dikt & tekster alle skrevet av rolf bjaanes   når eg merkar det skjer noko i hovudet mitt. når eg merkar det formar seg tankar. tankar eg ikkje veit kor går hen. då vert eg litt redd. eg byrjar tvile på mine eigne tankar. tvil er berre ei lita hindring, eller ei stor. eg veit ikkje. reise byrjar ved byrjinga, men kor byrjinga er er uvisst. det som er spanande er at ei reise kan ha byrjinga si inni ei anna reise. så på ein måte er byrjinga eit stykke frå byrjinga, som kanskje er eit stykke frå byrjinga igjen. då er ein kontinuerlig på ei reise. vi reiser heile tida. men tvil må brytast ned. du må stole. det er vanskeleg og sårt. men premien er stor. i staden for å verte redd reisa, så reiser du. langt. når tanken formar seg har du byrja ei ny. kor langt vågar du reise med den? tør du reise med den til det vert lysare enn lyst? tør du reise med den til det vert mørkare enn mørkt? eg har ikkje reist så langt, eg. reisa mi byrja då tankane mine byrja. eg veit ikkje kvar dei tok vegen. til å byrje med hadde eg ingen kontroll. prøvde heller ikkje ta kontroll. reisa tok ei vending, ei uventa ei. eg havna der mørkret låg. eg stod der, skimta og skula inn i det overveldande. det var sårt. så sårt. det verka så djupt, så djupt. men noko rart hende. den nye reisa kom. der kom den. frå kor som helst er byrjinga. eg veit ikkje kor den går, men eg er medviten. kanskje kan eg styre denne gongen. at eg kan byrje ei reise kor som helst gjer meg mindre redd. vel vitande om at ved kanten - kan eg fortsatt snu.   - haiku #1   words created now carry not the importance of the first word said   - mi forkleding   mi forkleding er den som i mørkret virkar   mi forkleding er den som i ljoset flikrar   mi forkleding er slik om du kan sjå meg så bles den vekk   mi forkleding er slik at eg vil ha den vonar det rekk   mi forkleding var slik at den no er meg slik din er deg   dei virkar i ljoset dei flikrar mørkret   - bittelitt   bittelitt er mitt ikke mye, men ikke ditt du har noe annet litt ikke mye, men ikke mitt jeg unner deg mye, ikke litt kom inn, ta min stol og sitt   - fair   i have this amount of poison in me it's really there, but you just can't see killing me slowly, without anyone noticing i guess in some time i will die of this thing we all will, we need this to die there is no time to say goodbye do you think it's fair? we are dying from breathing air.   - trist   idag er jeg ensom og livet føles som en skivebom verden er et spinnende rom og min indre kilde er tom   det som mangler her som sikkert alle ser er nye uskyldige gleder og de finnes kanskje der   miraklenes tid er ikke forbi men tid er ikke min venn på denne sti jernet er kaldt, jeg kan ikke smi varmt ville det ikke bli   lalaalalalaala i mange bøker kan du bla studere og lære hva de andre sa men ingen kan forklare hvordan du skal bli glad   siden jeg ikke kan være primitiv må vise aksepterte initiativ male meg selv som et folkelig motiv hva er jeg, hva er mitt liv?   - er du den?   aldri mindre, alltid mer til pryd for den som ser kan du si om du er kjær i meg eller mine klær   akk for et trettende emne men jeg må etter herme kan du se hvem her bor la hjertet være ditt ror   om du ikke finner vei så var det ikke meg og deg   - egentlig   noen ganger skjer ting som ingen forventer egentlig   andre ganger ingenting som alle forventer egentlig   tiden forsvinner som ingen forventer egentlig   savner momenter som alle forventer egentlig   - kommer flere ..?		"Har ikke begynt å fatte hvor tankene forsvinner når jeg er død enda, men det er ikke så viktig for jeg lever nå og det skal jeg gjøre en stund. Har forsåvidt nettopp sperret opp øynene for de gode tingene ved livet."   "Om lykken var å balansere på en planke og du ble lei deg når du falt ned, ikke tenk så mye på det ... bare prøv å komme deg opp igjen på planken. Husk, det er lettere å balansere om man tar med sin planke og setter den sammen med noen andre sin."   "Følelser er elastiske. Overstadig høy lykkefølelse gir dypt fall. Litt som å hoppe fra et berg og ut i havet. Dess høyere opp du går, jo dypere under vannflaten går det. Redningsvester hjelper deg til å komme opp til vannflaten fortere. Beskytt deg selv. Om du har glemt vest; ta et mageplask, det gjør veldig vondt en stund, men du synker ikke så langt under vannflaten. Ikke gå for høyt opp. Faller du ned kan du komme så dypt at strømmen tar deg lenger ned og du kommer deg aldri tilbake."