dikt & tekster
alle skrevet av rolf bjaanes
 

når eg merkar det skjer noko i hovudet mitt. når eg merkar det formar seg tankar. tankar eg ikkje veit kor går hen. då vert eg litt redd. eg byrjar tvile på mine eigne tankar. tvil er berre ei lita hindring, eller ei stor. eg veit ikkje.

reise byrjar ved byrjinga, men kor byrjinga er er uvisst. det som er spanande er at ei reise kan ha byrjinga si inni ei anna reise. så på ein måte er byrjinga eit stykke frå byrjinga, som kanskje er eit stykke frå byrjinga igjen. då er ein kontinuerlig på ei reise. vi reiser heile tida.

men tvil må brytast ned. du må stole. det er vanskeleg og sårt. men premien er stor. i staden for å verte redd reisa, så reiser du. langt. når tanken formar seg har du byrja ei ny. kor langt vågar du reise med den? tør du reise med den til det vert lysare enn lyst? tør du reise med den til det vert mørkare enn mørkt? eg har ikkje reist så langt, eg.

reisa mi byrja då tankane mine byrja. eg veit ikkje kvar dei tok vegen. til å byrje med hadde eg ingen kontroll. prøvde heller ikkje ta kontroll. reisa tok ei vending, ei uventa ei. eg havna der mørkret låg. eg stod der, skimta og skula inn i det overveldande. det var sårt. så sårt. det verka så djupt, så djupt. men noko rart hende.

den nye reisa kom. der kom den. frå kor som helst er byrjinga. eg veit ikkje kor den går, men eg er medviten. kanskje kan eg styre denne gongen. at eg kan byrje ei reise kor som helst gjer meg mindre redd. vel vitande om at ved kanten - kan eg fortsatt snu.
 
-
haiku #1
 
words created now
carry not the importance
of the first word said
 
-
mi forkleding
 
mi forkleding er den
som i mørkret virkar
 
mi forkleding er den
som i ljoset flikrar
 
mi forkleding er slik
om du kan sjå meg
så bles den vekk
 
mi forkleding er slik
at eg vil ha den
vonar det rekk
 
mi forkleding var slik
at den no er meg
slik din er deg
 
dei virkar i ljoset
dei flikrar mørkret
 
-
bittelitt
 
bittelitt er mitt
ikke mye, men ikke ditt
du har noe annet litt
ikke mye, men ikke mitt
jeg unner deg mye, ikke litt
kom inn, ta min stol og sitt
 
-
fair
 
i have this amount of poison in me
it's really there, but you just can't see
killing me slowly, without anyone noticing
i guess in some time i will die of this thing
we all will, we need this to die
there is no time to say goodbye
do you think it's fair?
we are dying from breathing air.
 
-
trist
 
idag er jeg ensom
og livet føles som en skivebom
verden er et spinnende rom
og min indre kilde er tom
 
det som mangler her
som sikkert alle ser
er nye uskyldige gleder
og de finnes kanskje der
 
miraklenes tid er ikke forbi
men tid er ikke min venn på denne sti
jernet er kaldt, jeg kan ikke smi
varmt ville det ikke bli
 
lalaalalalaala
i mange bøker kan du bla
studere og lære hva de andre sa
men ingen kan forklare hvordan du skal bli glad
 
siden jeg ikke kan være primitiv
må vise aksepterte initiativ
male meg selv som et folkelig motiv
hva er jeg, hva er mitt liv?
 
-
er du den?
 
aldri mindre, alltid mer
til pryd for den som ser
kan du si om du er kjær
i meg eller mine klær
 
akk for et trettende emne
men jeg må etter herme
kan du se hvem her bor
la hjertet være ditt ror
 
om du ikke finner vei
så var det ikke meg og deg
 
-
egentlig
 
noen ganger skjer ting
som ingen forventer
egentlig
 
andre ganger ingenting
som alle forventer
egentlig
 
tiden forsvinner
som ingen forventer
egentlig
 
savner momenter
som alle forventer
egentlig
 
-
kommer flere ..?
 
 
 
"Har ikke begynt å fatte hvor tankene forsvinner når jeg er død enda, men det er ikke så viktig for jeg lever nå og det skal jeg gjøre en stund. Har forsåvidt nettopp sperret opp øynene for de gode tingene ved livet."
 
"Om lykken var å balansere på en planke og du ble lei deg når du falt ned, ikke tenk så mye på det ... bare prøv å komme deg opp igjen på planken. Husk, det er lettere å balansere om man tar med sin planke og setter den sammen med noen andre sin."
 
"Følelser er elastiske. Overstadig høy lykkefølelse gir dypt fall. Litt som å hoppe fra et berg og ut i havet. Dess høyere opp du går, jo dypere under vannflaten går det. Redningsvester hjelper deg til å komme opp til vannflaten fortere. Beskytt deg selv. Om du har glemt vest; ta et mageplask, det gjør veldig vondt en stund, men du synker ikke så langt under vannflaten. Ikke gå for høyt opp. Faller du ned kan du komme så dypt at strømmen tar deg lenger ned og du kommer deg aldri tilbake."